På støytest med LN-RHV

Den lykkelige eier av et nybygd eller nyimportert fly i kategorien Experimental må sørge for at flyet er godkjent i henhold til luftfartsmyndighetenes støykrav (BSL B 2-2). Den lykkelige eier reiste derfor til Kjeller for å få dette utført. Der møtte han bla. leder av EAA chapter 573, Bjørnar Vollstad og Arne Kvaale som i denne sammenheng fungerte som støykomite.

 

Den lykkelige eier med "The RV grin" #1 og "The RV grin" #2.

Det var to fly som skulle testes. Vidar Munkeliens amerika-importerte RV4 og Håkon Haugen fra Bagn med sitt selvbygde RV-6A. Etter briefing var det Vidar som skulle fly testen først. Med seg hadde han passasjer og sekretær Haavard Haktor Holstad.

Støymålingen skjer fra en stasjon på bakken mens flyet passerer over i 300 meters høyde. Flyet skal være lastet til maksimalvekt og turtallet skal holdes konstant på det som er maksimal RPM innenfor motorens normale operasjonsområde. Det foretas 6 overflyvninger etter angitt mønster og minimum 4 skal ligge innenfor nærmere angitte grenser (EAA byggehåndbok utgave 5, kap. 15-09).

På bakken ved flystripa foran tårnet holdt støykomiteen til. De fortar selve støymålingen i det flyet passerer og kontrollerer høyde med en laser-avstandsmåler. De holder også et øye med vindretning og vindstyrke slik at testen utføres innenfor de kravene som er satt til dette.

Støyteamet- Kvaale lettere henslengt på bakken og klar for høydemåling.Vollstad noterer ned maksimal peak på støymåling i det flyet passerer.

Under flygningen skal det noteres en del opplysninger ved passering og det er her sekretæren kommer til nytte. Høyde, fart, temperatur, manifoldtrykk og turtall skal noteres ned. Utetemperaturen holdt det å notere en gang, men for hver passering ble fart, høyde og manifoldtrykk notert. Med 2600 RPM på Vidars RV4 gikk det raskt unna. Vi fløy begge veier langs flystripa på Kjeller i ca. 187 miles. Dvs. 162 knots eller ca. 300 km/t. Lav høyde, stor fart og krappe svinger var en fin kombinasjon, -syntes piloten (se bildet).

Stor fart, lav høyde og krappe svinger var en finkombinasjon, syntes piloten......og sekretæren.

Kravet til tillatt støynivå er 68 desibel pluss en vektavhengig korreksjonsfaktor. Det vil si at tyngre fly har lov til å bråke litt mer enn lette fly.

Resultatet fra støymålingen er registrert fra støyleseren og disse målingene skal korrigeres for tre faktorer. Dette er avvik fra høyde, propellstøy (mach-tall korreksjon) og avgangskapasitet.

På finale 12.                                                  Støymåleren

Da gjenstår det bare å fylle ut skjema, foreta beregninger og få det hele kontrollert av EAA før innsending til luftfartsmyndighetene. -Men den jobben overlater vi til pilotene.