Land Flyklubb

Det var selvsagt et kollosalt utvalg i mikrofly og LSA på messen, men i forhold til før var det kanskje to tema som det var spesielt fokus på: Elektrisk drevne fly og ny ultralett klasse med max. tomvekt på 120 kg.

En 60 hk el-motor er stor som en Freia Twistboks, bråker omtrent som en velsmurt symaskin og gir full kraft ved ganske lave turtall. Eneste problemet med de er batterikapasiteten, men det er store fremskritt på den fronten for tiden.

Nå nytter det ikke å sette dagens el-motorer inn i en C 172, den er alt for tung og den dragger alt for mye. En må minimalisere vekt og luftmotstand, og det finner en best perfeksjonert i dagens mikrolette seilfly .

I seilflyverdenen vet alle at ”there is no substitute for span”,- skal du oppnå høye glidetall må du ha stort vingespenn, men for å ta av og stige så kan du ikke ha for tunge fly dersom strømmen skal rekke til. Kineserne har kastet seg på denne trenden og på rekordtid fått fram en lovende prototype med 14 m vingespenn ( www.yuneec.com ). Denne var utstilt på messen, men den var kanskje ikke helt finpusset ennå.

Mange firma drev og tilpasset el-motorer til sine nye og gamle mikro-, trike- og seilfly så dette var tydeligvis noe som kommer. Det er kanskje på tide at vi også tar støy og utslipp på alvor hvis vi skal få holde på med hobbyen vår. Lycoming kjerrene støyer og forbruker ca 3 x så mye som Rotax mikroene, mens de elektriske flyene knapt kan høres og går nærmest uten utslipp av klimagasser. I England og Tyskland har de nå fått en ny ultralett klasse fly. Der er max. tomvekt 120 kg, det er valgfritt om en vil registrere de og det trengs ikke legepapirer for å fly de. De går sammen med para- og hangglidere, fotstartede fly etc. En tysk gruppe arbeidet med et konsept for 0-utslippflyging der solcellepaneler på hangartaket for en 3-flyhangar skal skaffe rikelig energi til å drive 3 fly gjennom hele året. www.pc-aero.de Målsettingen er å få fram ultra- og mikrolette fly som kan cruise ca 100 mph i 3 - 4 timer på en opplading.

Jeg fant selvsagt også fram til det framtidige, ideelle flyet for Thomlevoll. Det het Phoenixair og var visst en nyoppstått Lambada motorglider. www.phoenixair.cz På en stand sto et fly med Rotax 100hp med slepekrok etc, Det var for tungt for norske regler, men på en annen stand fant jeg samme flyet med registreringsnr LN-YPV og med et stort norsk flagg og jabiru.no på halen! En ikke ukjent flyentusiast fra Stavanger holdt på rundt flyet og hadde endel kommentarer om cowling og luftstrømmer rundt Jabirumotorer, men det skulle forundre meg mye om vi ikke har et slikt fly på norsk jord innen kort tid.

De hadde også med seg kroppen av en El-drevet versjon. Fordelen med dette flyet er at en kan kneppe på og av 2 m lange vingetipper like fort som en knepper smekken og da har en et seilfly med ytelser som Blanik og ASK 21 samtidig som det går an å få det i hus. Skal en fly langt og fort med motor knepper en på korte vinglets. Thomlevoll er Norges beste seilflyplass så hvorfor ikke ha et fly som greier seg i timevis uten motorkraft der? Jeg så også på Pipistrel Virus og den er kjempefin den, men den flyr nok ikke lenge uten motorkraft (there is no substitute for span). Hva jeg syns er litt betenkelig med den er at folk som er litt lange i ryggen har hodet nesten helt oppi hovedbjelken.

Pipistrel hadde imidlertid det aller fineste flyet på hele messen etter min smak,- det heter Taurus og er visst umulig å bruke i Norge på grunn av regelverket. www.pipistrel.si Jeg traff også et par karer fra Stord som hadde dannet eget firma for import av det russiske Aeroprakt og italienske Trial (for Cub-entusiaster?). Begge så ut som solide fly, men med plenty of drag..

Hilsen Ola Næss